Introduction
Attachments:
FileFile size
Access this URL (http://arcticbiodiversity.is/abt2010/images/stories/report/pdf/Introduction.pdf)Introduction.pdf1167 Kb
Janet Hohn, United States Dept. of the Interior, Fish and Wildlife Service, Anchorage, Alaska
Esko Jaakkola, Finnish Ministry of the Environment, Helsinki, Finland

Download

I Arktis finnes det et enormt biomangfold, blant annet mange globalt viktige bestander. Inkludert blant disse er mer enn halvparten av verdens vadefuglarter, 80 % av den globale gåsebestanden, mange millioner reinsdyr og karibu og mange unike pattedyr, for eksempel isbjørn. Under den korte formeringssesongen om sommeren ankommer 279 fuglearter fra så fjerne steder som Sør-Afrika, Australia, New Zealand og Sør-Amerika for å utnytte de lange dagene og den intensive produktivitetsperioden. Mange arter av sjøpattedyr, blant annet gråhval, knølhval, grønlandssel og klappmyss migrerer også hvert år til Arktis (Figur 1).


Fig1

I de senere årene har nordpolen gått inn i en periode med intensivt press og omfattende endringer, noe som medfører en rekke nye utfordringer og stressfaktorer med klimaendringene i spissen.  I de siste 100 årene har gjennomsnittstemperaturen i Arktis økt til nesten det dobbelte av den gjennomsnittlige globale økningen. I de siste tretti årene har den sesongbetonte minimumsutbredelsen av havisen på nordpolen blitt redusert med 45 000 km2 pr år. Sammen med tidligere isløsning og islegging har omfanget av snødekket på land på den nordlige halvkulen blitt redusert og forventes å fortsette med det.  I de senere årene har nordpolen gått inn i en periode med intensivt press og omfattende endringer, noe som medfører en rekke nye utfordringer og stressfaktorer med klimaendringene i spissen. 
I de siste 100 årene har gjennomsnittstemperaturen i Arktis økt til nesten det dobbelte av den gjennomsnittlige globale økningen. I de siste tretti årene har den sesongbetonte minimumsutbredelsen av havisen på nordpolen blitt redusert med 45 000 km2 pr år. Sammen med tidligere isløsning og islegging har omfanget av snødekket på land på den nordlige halvkulen blitt redusert og forventes å fortsette med det.

 

 

Fig2

In the past 100 years, average Arctic temperatures haveincreased at almost twice the average global rate [8]. Overthe past thirty years, Omfanget av disse endringene vil ha stor innvirkning på den biologiske dynamikken i de arktiske områdene. Noen av de raskeste endringene på grunn av den globale oppvarmingen har skjedd i hav- og ferskvannsmiljøer. Arter som har blitt mest påvirket er de med begrenset utbredelse eller med spesialiserte matvaner som er avhengige av å finne føde på isen. Andre forutsigelige endringer som følge av klimaendringer og andre stressfaktorer på det arktiske biomangfoldet, som for eksempel industriutvikling og ressursutnyttelse, inkluderer:

 

  • endringer i utbredelse, geografisk spredning og antall arter (inkludert invasjonsarter) og habitater med lokale arktiske arter;
  • endringer i genetisk mangfold; og
  • endringer i adferden til trekkfugler og migrerende arter.
  • Oppvarmingen i Arktisk, med de mange og økende virkningene det har på flora, fauna og habitater, har økt behovet for å identifisere og utfylle kunnskapsmangler om ulike sider ved arktisk biomangfold og overvåking. Dette behovet ble klart identifisert i den arktiske klimautredningen Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) som anbefalte at overvåkingen av det langsiktige, arktiske biomangfoldet blir utvidet og forbedret. CAFF-arbeidsgruppen svarte på denne anbefalingen med å innføre et overvåkingsprogram for biomangfoldet i polområdene, Circumpolar Biodiversity Monitoring Program (CBMP, www.cbmp.is). 
  
    ABA_p10
    Etter etableringen av CBMP besluttet CAFF at det var nødvendig å gi beslutningstakere og forvaltningsansvarlige et sammendrag av den tilgjengelige vitenskapelige og tradisjonell økologisk kunnskap (TØK) om arktisk biomangfold. Dette initiativet, Arctic Biodiversity Assessment (ABA, www.caff.is/aba), ble støttet av Arktisk Råd i 2006. Målene til ABA er å gi en helt nødvendig beskrivelse av den nåværende statusen for det arktiske økosystemet og biomangfoldet, skape en baseline for bruk i globale og regionale evalueringer av biomangfold, og et utgangspunkt for å informere og veilede i det fremtidige arbeidet i Arktisk Råd. I tillegg vil dette gi oppdatert vitenskapelig og tradisjonell økologisk kunnskap, identifisere hull i dataregistreringene, påvise hovedmekanismer som driver frem endringene og gi anbefalinger for retningslinjer som gjelder arktisk biomangfold. Den første publikasjonen fra ABA er oversiktsrapporten Trender i arktisk biomangfold 2010: Utvalgte endringsindikatorer, som presenterer en foreløpig vurdering av status og trender i det arktiske biomangfoldet og er basert på et sett av indikatorer utviklet av CBMP. 

    Fig3
    For rapporten Trender i arktisk biomangfold 2010 ble det valgt 22 indikatorer for å gi et øyeblikksbilde av trendene som observeres i det arktiske biomangfoldet i dag. Indikatorene ble valgt for å dekke grupper av arter som har stor utbredelse i de arktiske økosystemene. Hvert kapittel gir en oversikt over statusen og trendene for en gitt indikator, informasjon om stressfaktorer, og fremtidige utfordringer. 
     
    ABA er Arktisk Råds svar på globale behov for bevaring av biologisk mangfold. Selv om det er stor bekymring for fremtiden for arktisk natur, gjelder dette i enda større grad for det globale biomangfoldet. I 2002 etablerte konferansen blant partene i konvensjonen om biomangfold (Convention on Biological Diversity, CBD) et mål om: “å oppnå en betydelig reduksjon i den nåværende tapsraten for biomangfold på globalt, regionalt og nasjonalt nivå innen 2010 som et bidrag til å redusere utarming av biomangfold og til fordel for alt liv på jorden.” Deretter ble målet for biomangfold 2010 støttet av verdenstoppmøtet om bærekraftig utvikling (2002) og de Forente Nasjoners generalforsamling. Det nylig avholdte ministermøtet i Arktisk Råd bemerket at rapporten Trender i arktisk biomangfold 2010 vil bli et bidrag fra Arktisk Råd til de Forente Nasjoners internasjonale år for biomangfold i 2010 og samtidig et bidrag til CBDs 3. globale prognose for biomangfold. 



 

1. Traditional ecological knowledge, or TEK has been defined as the knowledge and values which have been acquired through experience, observation, from the land or from spiritual teachings, and handed down from one generation to another. (Definition of TEK in GNWT policy statement, as quoted in [7]).
2. For separation between the high Arctic and low Arctic, the division between subzones C and D are those defined in the Circumpolar Arctic Vegetation Map. The southern limit of the sub-Arctic is “loose”, as work on the boreal vegetation map is pending. Contrary to the Arctic zones on land, the boundaries at sea are tentative. Here they just indicate a general perception of the different zones [12].