Key Findings 2

Selv om de fleste arktiske artene som ble undersøkt i denne rapporten for tiden er stabile eller økende, reduseres enkelte arter som er viktige for arktiske folkegrupper eller arter som har stor global betydning.

Ville reinsdyr og karibu er meget viktige for livsvilkårene til folkene i Arktisk. Siden nittiårene og de første årene etter årtusenskiftet har flokkene blitt redusert med omtrent en tredjedel, fra 5,6 til 3,8 millioner. Selv om dette kan være en følge av naturlige sykluser, er disse populasjonenes evne til å bygge seg opp igjen usikker med tanke på de mange stressfaktorene som de nå er utsatt for, som for eksempel klimaendringer og økt menneskelig aktivitet.

Selv om man har lært mye, er informasjonen utilstrekkelig for mange arter og deres forhold til sine biotoper. Selv for karismatiske dyr som isbjørnen er trender i populasjonsstørrelsene kun kjent for 12 av de 19 underpopulasjonene, og 8 av disse 12 er nedadgående.

Arktiske vadefugler, som for eksempel polarsniper, trekker lange avstander for å formere seg i Arktis. Det er indikasjoner på at vadefuglbestandene er i global nedgang. Av de seks underartene av polarsniper er tre i nedgang, mens de andre tre enten antas å være i nedgang eller statusen er ukjent.

Den arktiske trendindeksen for dyrearter (Arctic Species Trend Index – ASTI), som gir et øyeblikksbilde av trendene i bestanden av virveldyr i de siste 34 år, viser en moderat 10 % total reduksjon i den landbaserte vertebratbestanden. Nedgangen skyldes delvis et lavere antall av enkelte planteetere i høyarktiske områder, slik som karibu og lemen. I lavarktiske områder har vertebratbestanden økt, i hovedsak på grunn av dramatisk økende bestander av enkelte gåsearter, som nå har overskredet miljøets bæreevne.

Bestander av enkelte meget tallrike sjøfuglarter, som for eksempel vanlig ærfugl, er generelt sunne. Noen arktiske sjøfuglbestander, som for eksempel polarlomvi kan muligens vise endringer. Deres bestander varierer i forhold til hovedklimasystemer på den nordlige halvkulen, mens andre er fortsatt utsatt for overbeskatning.

Arktiske bestander av ferskvannsrøye fremstår som sunne sammenlignet med bestander i mer sydlige områder. For marine fiskeslag finnes det indikasjoner på en mer nordlig utbredelse, både arter som er beskattet og ubeskattet. Endringene ser ut til å være resultatet av klimaendringer i tillegg til andre påvirkninger, slik som beskatning gjennom fiske.