Key Findings 6

Langsiktige observasjoner basert på best tilgjengelig tradisjonell og vitenskapelig kunnskap kreves for å kunne identifisere endringer i biomangfoldet, vurdere virkningene av observerte endringer og utvikle tilpasningsstrategier.

Man opplevde betydelige vanskeligheter ved utarbeidelsen av denne rapporten fordi de fleste land ikke har nasjonale langsiktige overvåkningsprogrammer for biomangfoldet. I de tilfeller hvor slike programmer eksisterer, er ikke innsamlede data konsistente rundt polområdene. I noen få tilfeller hvor koordinert overvåking har en lang historie (f.eks. for sjøfugler), er informasjonen om trender pålitelig og bevaringsstrategiene som er basert på resultatene fra overvåkingen er vellykkede. Vurderingene av virkningene av klimaendringene i Arktisk (Arctic Climate Impact Assessment, ACIA, 2005) bekreftet at langtidsovervåking ville være et betydelig bidrag til å kunne oppdage tidlige varselsignaler og utvikle tilpasningsstrategier.

Generasjoner med kunnskaper om biomangfold og anvendelse av denne kunnskapen finnes i de tradisjonelle arktiske språkene, men mange av disse språkene står overfor en usikker fremtid. 20 arktiske språk har forsvunnet siden 1800-tallet, og 10 av disse igjen etter 1990, noe som indikerer at tapsraten er økende. Tapet av disse språkene representerer ikke bare tap av kultur, men også tap av kunnskaper om historisk biomangfold.

Overvåkingsprogrammet for biomangfoldet i polområdene (CBMP) som omfatter vitenskapelig og tradisjonell økologisk kunnskap (TØK) og overvåkning basert i lokalsamfunn, implementeres av arbeidsgruppen for bevaring av flora og fauna under Arktisk Råd for å håndtere disse viktige overvåkingsbehovene.